Bedriftshelsetjenester er for mange et abstrakt ord. Noe en kanskje ser på en brosjyre eller hører om på jobb i et eller annet møte. Det er en del av arbeidslivet som en nok ikke er i daglig kontakt med.

bedriftshelsetjenester

Bedriftshelsetjenester har allikevel ofte en veldig viktig rolle på mange arbeidsplasser, enten man legger merke til dem eller ikke.

Feilaktige antagelser

For de som allerede har dannet seg et bilde av hva bedriftshelsetjenester er for noe, eller betyr for den enkeltes jobb, så er mange av dem svært feilaktige. Noen misforståelser som går igjen, er blant annet:

  • Bedriftshelsetjenester er som en legepraksis på arbeidsplassene og tar seg av den fysiske helsen til de som arbeider der.
  • De har ansvar for arbeidsmiljøet i store og små bedrifter.
  • Alle har rett til å gå til bedriftshelsetjenester.
  • At bedriftshelsetjenester erstatter fastlegen.

Har alle krav på bedriftshelsetjenester?

Svaret er faktisk nei. Det som bestemmer hvilke arbeidsplasser som er pliktig til å ha bedriftshelsetjenester, er hvilke risikoforhold den enkelte bedrift har. Og hva menes egentlig med risikoforhold? Risikoforhold er typen belastninger de ansatte er utsatt for på jobb. Dette gjelder både fysiske og psykiske belastninger som en kan utsettes for.

Det er Arbeidstilsynet som bestemmer hvilke bedrifter og næringer som er pålagte å ha egne bedriftshelsetjenester, eller knytte seg til eksterne. Det er derimot veldig viktig at det man benytter er en godkjent en.

Hvem har ansvaret for arbeidsmiljøet?

Hvis en antar at dette er et ansvar som tilhører bedriftshelsetjenester, så tar man feil. Arbeidsgiver har det fulle ansvaret for arbeidsplassens arbeidsmiljø.

arbeidsmiljø

Arbeidsgiver benytter seg derimot av en rådgiver for å få og bevare gode miljøer. Det er her bedriftshelsetjenester kommer inn i bildet. De er et rådgivende organ. De kan for eksempel:

  • Gi råd og tips
  • Gjøre undersøkelser og kartlegginger
  • Være et mellomledd mellom arbeidsgiver og ansatte i problematiske situasjoner

De kommer først på banen når de blir bedt om råd og hjelp. Det vil ikke være sånn at bedriftshelsetjenester tropper opp på døren til ledelsen og sier at der og der må det gjøres noe.

De er ikke det samme som fastlegen

Når det gjelder vår helse, så skal bedriftshelsetjenester klare å finne sammenhenger med eventuelle plager vi har og den jobben vi utfører og selve arbeidsplassen. Det er dette disse mange ulike helsepersonellene skal være gode på. Det kalles arbeidsmedisin. Fastlegene våre er i all hovedsak allmennleger og har ikke nødvendigvis den spisskompetansen til å se disse sammenhengende.

Hva vil dette egentlig si? La oss si at man for eksempel arbeider på en fabrikk som produserer maling eller andre ting som har med kjemikalier å gjøre. Denne bedriften vil være av arbeidstilsynet lovpålagt å være tilknyttet bedriftshelsetjenester. Nettopp på grunn av mulige risikoforhold. De som er ansatt i denne tjenesten skal være godt kjent med bedriften, risikoene og de ansatte. Dermed vil det kunnes trekkes paralleller mellom de ansattes psykiske og fysiske helse og sammenhengen med arbeidsutfordringene de har i det daglige.

Bedriftshelsetjenesters kompetanse

Hva slags kompetanse de har vil være avgjørende for hva slags bedrift de er rådgivende for. Som ansatt kan man møte på en rekke ulike typer helsepersonell som vil ha den kompetansen arbeidsplassen trenger og har behov for. Det kan være:

  • Sykepleiere
  • Psykologer og terapeuter
  • Fysioterapeuter
  • Verneingeniører

Dette er bare noen av yrkestitlene man finner hos bedriftshelsetjenester. Rådgivere innen HMS eller coaching er andre man ofte støter på.

Arbeidsmiljø er sammensatt og veldig viktig

Man kommer ikke unna at arbeidsmiljøet på arbeidsplassen er uhyrlig viktig for både bedriften så vel som for de ansatte. Vi snakker da om:

  • Psykososiale arbeidsmiljø
  • Inneklima
  • Uteklima

Det psykososiale arbeidsmiljøet har å gjøre med hvordan en har det psykisk på jobb. Om man trives, føler seg verdsatt og mestrer arbeidsoppgavene. Dette er faktisk veldig viktige ting. Det påvirker de ansatte, men også bedriftenes effektivitet og profitt. Å drive de ansatte som slaver for å oppnå høyest mulig profitt, er ikke lønnsomt i lengden.

Arbeidsmiljø

Undersøkelse etter undersøkelse viser at har man det bra på jobb og trives, så yter man mer og man yter bedre.

Når noen gruer seg til å gå på jobb så vil de ikke være så effektive og produktive som de kunne ha vært. Det samme gjelder hvis de ikke føler seg verdsatt. Å for eksempel bli forbigått gang på gang når det gjelder forfremmelser og lignende, er svært demotiverende.

Produktiviteten hos dem som opplever dette faller og selvfølelsen lider. Bedriftene tjener på å løfte de ansatte og investere i sine arbeidere. Når bedriften oppnår å ha lojale ansatte så har de gjort noe riktig.

Innemiljø er viktig for alle

Innemiljøet og HMS er ekstremt viktig for både de ansatte og bedriftenes lønnsomhet. Hvordan skal en bedrift hevde seg og være konkurransedyktige hvis de har ansatte som blir syke av å være på arbeidsplassen? Hvis en butikk har personale som hangler seg gjennom dagene og er regelmessig sykemeldte, så vil man lett kunne se dette på salgstallene.

Hva slags forhold i butikken kunne vært årsak til at de ansatte var så helsemessig reduserte på jobb?

  • Luftkvaliteten
  • Lyssettingen
  • Støyforholdene
  • Underlaget på gulvet
  • Manglende hjelpemidler
  • Lagerforholdene

Dette er noen av tingene som har med inneklimaet å gjøre på arbeidsplassene. I et kontorlandskap vil det for eksempel også være kontorpultene, kontorstolene med mere. I butikker så ser man av og til at kassaapparatet er plassert på for lave disker. Dette påvirker veldig og kan gi kroniske ryggsmerter.

Andre typiske symptomer på dårlig inneklima er:

  • Verre allergier
  • Hyppige luftveisinfeksjoner
  • Tørr hud og tørre slimhinner
  • Hodepine og trøtthet
  • Kvalme
  • Redusert arbeidslyst og dårlig konsentrasjonsevne
  • Tregere hukommelse
  • Uro og irritabilitet

Ikke bare bedriftshelsetjenester for ansatte

En skole er arbeidsplassen for lærere, assistenter, renholdsarbeidere og for eksempel vaktmestere. Og ikke skal man glemme alle elevene. På samme måte er butikken arbeidsplassen for de ansatte, men kundene teller jo også.

En iskald klesbutikk får ikke akkurat kundene til å ønske å prøve på plaggene som selges. Elevene er like lenge i skolelokalene som lærerne og de skal ha like godt inneklima som de som jobber der.